Det var først etter at Hammerfest ble by i 1787 at stedet langsomt begynte å få et borgerskap. Med datidens klasseforskjeller var det ikke naturlig at deres barn skulle undervises sammen med allmuens. Relativt tidlig på 1800-tallet ble det derfor organisert egen undervisning for borgerbarna, om formiddagen, mens allmuebarna ble undervist om ettermiddagen. Men først i 1844 ble det opprettet en egen borgerskole, og cand. theol. Ulrich Andreas Rohde ble styrer. Skoletiden var ca. 4 år, fram til konfirmasjonen, og ved oppstart var det 14 elever, 7 gutter og 7 jenter. I 1853 var det 12 elever i borgerskolen, mot 119 i allmueskolen. I 1853 kom senere bokhandler Gunder Hagen inn i kombinert stilling borgerskole/allmueskole og fikk senere full stilling i borgerskolen. I 1864 ble det opprettet kateketstilling, kombinert preste- og lærerstilling. Kateketen skulle være førstelærer ved borgerskolen.

I 1875 ble det opprettet middelskole med forberedelsesklasse og eksamensrett.

Ferdinand Krauss skriver i sin reiseskildring Von der Ostsee bis zum Nordcap, som utkom i Wien og Leipzig 1888, følgende om skolesituasjonen i Hammerfest:

Hammerfest, som først i 1787 ble opphøyd til kjøpstad, har i dag over 2200 innbyggere og 357 skolepliktige barn. Av dem er det 231 gutter og bare 166 jenter. I tillegg til folkeskolen finnes en kommunal borgerskole med 24 jenter og en middelskole med 6 klasser. mens forberedelsesklassen har 14 elever. Sett i sammenheng med det nærliggende Tromsø er det derfor ikke noen mangel på høyere læreanstalter for ungdom i disse nordligste bebodde deler av verden.

Fra 1886 åpnes middelskolen også for jenter, og pikeskolen nedlegges. Fra 1884 starter en ordning med friplasser, og allerede i 1904 vedtok bystyret at middelskolen skulle være fri for de barna som hørte hjemme i byen. Fra 1897 er middelskolen 4-årig, og bygger på folkeskolens 5. klasse.

I siste halvdel av 1800-tallet ble det gjort flere forsøk på å opprette skoler med yrkesopplæring, men tiltakene ble av kort varighet. Det vanlige var at ungdom fikk sin opplæring som lærlinger hos en håndverksmester. Arbeidsskolen Aagaards Minde, som underviste i snekring og trearbeid, startet i 1874 og ble nedlagt i 1902, da folkeskolen overtok sløydundervisningen. I stedet ble det opprettet en 2-årig teknisk aftenskole, som var i virksomhet i 2 perioder, til 1924 og 1937 – 1941.

Tanken om gymnasundervisning ble aktuell etter 1. verdenskrig, og i 1921 startet en med en 1.-gymnasklasse, en ordning som skulle vare til 1926. Utredning av fullt gymnas startet i 1939, men saken ble utsatt på grunn av krigen.

I 1948 ble det vedtatt landsgymnas i Alta, og noe senere kom det i gang bygymnas i Vadsø og Kirkenes. Hammerfest ble holdt utenfor, da sentrale myndigheter mente at gymnaset i Alta også kunne betjene Hammerfest. Etter initiativ fra bl.a. Henning Henriksen og med støtte fra kommunen ble det likevel satt i gang en prøveklasse, der elevene gikk opp som privatister ved gymnaset i Tromsø. Denne klassen gikk ut i 1960, og resultatene var så bra at Hammerfest kommunale høgre allmennskole fikk eksamensrett som gymnas. Neste engelsklinjeklasse startet opp skoleåret etter, og fra 1965 fikk skolen også reallinje. I 1967 ble skolen overført fra Hammerfest skolestyre til fylkesskolestyret.

Hammerfest yrkesskole startet opp i 1947, først med snekkerutdanning. Samtidig ble den tekniske aftenskolen startet opp igjen, nå som Hammerfest lærlingeskole. Etter hvert fikk yrkesskolen linjer for handel og kontor, elektrofag, byggfag, jern og metall, tekstilforming, kokk- og servitørfag, maskin- og mekaniske fag, omsorgsfag, m.m.

Nytt skolebygg for gymnaset (Breilia videregående skole) ble reist på Støttabakken, like ved yrkesskolen (Hammerfest videregående skole), og tatt i bruk høsten 1989.

Fra 1993 er almennfag og yrkesfag slått sammen som Hammerfest videregående skole. Det var åpenbare fordeler med dette når det gjaldt en mer fleksibel utnyttelse av allmennlærerne fra begge skoleslag, og en så også muligheten for store innsparinger i administrasjonen. Det siste viste seg å ikke holde stikk – i dag er ressursforbruket til ledelse og administrasjon adskillig større enn det var for de to skolene til sammen før sammenslåingen. Dette henger trolig til dels sammen med den reformbølgen som for alvor slo inn i videregående skole fra begynnelsen av 1990-tallet.

Sammenslåingen var ikke uten problemer. Noe av dette skyldtes kultur- og strukturforskjeller mellom de to skoleslagene. Mens yrkesfag besto av en rekke små og relativt autonome avdelinger, var det ikke mulig å dele opp allmennfag på denne måten. Her trengtes en koordinasjon og ledelse som dag for dag måtte omfatte hele det kompliserte systemet. Dette førte til at allmennfag på mange måter ble en stat i staten, og bortsett fra at lærerne også hadde undervisning på andre avdelinger, var overgangen fra egen skole mye mindre smertefull enn en skulle tro. Som avdelingsleder i 4 år kunne jeg ikke la være å forundre meg over hvor autonome vi var.

• Kilder: Sivertsens og Iversens byhistorier.
• Skrevet av Jens-Berg Hansen etter henvendelse fra Hammerfest videregående skole
• Skolen takker Berg-Hansen for at han ville dele sine kunnskaper om skolens historie med oss.