Fjodor Dostojevskij

Dikteren i mørket. Maleri av Vasily Grigorevich Perov fra 1872 I år er det 200 år siden den store russiske forfatteren Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij ble født. 200- årsjubileet for Dostojevskijs fødsel markeres over store deler av verden. Etter den gregorianske kalenderen ble han født 11.november i 1821. Jeg kan jo nevne at Russland på denne tiden fortsatt brukte den julianske kalenderen, og ifølge denne ble han født den 30.oktober.

For noen uker siden hadde jeg den glede av å være med på et webinar med norske og russiske bibliotekarer, og der fikk vi høre hvordan dette jubileet markeres rundt omkring på bibliotekene i Russland. Naturlig nok har de oppmerksomhet rundt dette da Dostojevskij var russer, og som seg hør og bør markerer de 200-årsjubileet. Markeringene kan inneholde så mangt slik som utstillinger, høytlesing og debatt av hans bøker, quiz om Dostojevskij osv.

Dostojevskij debuterte som forfatter i 1846 med romanen Fattige folk (Bednyje ljudi), noe som gjorde ham berømt. De neste bøkene ble ikke mottatt med samme entusiasme i hans samtid, men han skulle komme sterkere tilbake som vi skal se.

I april 1849 ble Dostojevskij arrestert for deltagelse i den liberale Petrasjevskij-kretsen. Disse folkene ble beskyldt for å bedrive revolusjonær aktivitet mot tsar Nikolai I. Etter å ha sittet i fengsel i åtte måneder, ble han og hans venner dømt til døden, men de ble benådet på selve retterstedet. I stedet for å møte dødens hånd, ble dommen omgjort til fire års tukthus og fire år som straffesoldat. Vi kan jo bare tenke oss hvilket tap det ville vært for litteraturhistorien hvis dødsdommen hadde blitt fullbyrdet; men heldigvis gikk det ikke slik, og Dostojevskij skulle komme til å skrive sine mest kjente bøker etter at han var ferdig med å sone straffen sin.

Det er ikke så overraskende at han ble preget av denne tiden, og han kom nært inn på sine medfanger, slik at det ga ham dyp innsikt i menneskesinnet.

Av hans utallige verker er det særlig bøkene Forbrytelse og straff og Brødrene Karamasov som er kjent. Andre verker som fortjener å bli løftet frem er Idioten, Opptegnelser fra et kjellerdyp og De besatte.

Ifølge Børtnes (2021) har «Dostojevskijs store romaner står i en særstilling i 1800-tallets realistiske litteratur. Ved bruk av en i tid sterkt konsentrert og ofte melodramatisk intrige, som kan minne om kriminalromanens, bringer Dostojevskij sine personer i en psykologisk spenning som utløser alle de motstridende kreftene i deres irrasjonelle sjeleliv».

Ifølge (Hertel, H. et al., 1989, s. 270) kaller de dette maleriet for «Dikteren i mørket. Med sin høye lysende panne og store foldede hender stirrer han innover, og utenfor presser mørket på. Perov har i hvert fall søkt å vise en forfatter hvis hovedtema er lidelsen».

Kilder:

Børtnes, J. (2021). Fjodor Dostojevskij. Hentet fra https://snl.no/Fjodor_Dostojevskij

Hertel, H. (Red.), Kvam, K., Lund, H. P. & Melberg, A. (1989). Verdens litteraturhistorie 18130-1914: bind 5. Viborg: Gyldendal norsk forlag

Til toppen